13 Uventede ting som kommer snikende når man blir 30!

Når du er barn, kan du ikke vente med å vokse opp og ta dine egne avgjørelser, men når 20-årene nærmer seg slutten og man ber på sine knær om at det ikke skal være over og tiden kan stoppe opp, så man ikke forvandles til støv som en sliten vampyr som utsettes for sollys. Så for å muntre meg selv opp før jeg blir 30 i mars, er dette i det minste 13 ting jeg kan «se fram til» før den «store» dagen!

 

  1. Du orker ikke være mye ute etter klokken 22.00

Å være ute hele natten, høres mer ut som en trussel enn hyggelig invitasjon. Hvis du ikke får solide 8 timer på øyet, kommer kroppen til å rase sammen som en dårlig konstruksjon av Jenga neste morgen.

Tired-cat

  1. Du er mer glad over en dose med B-12 vitaminer enn en god dose alkohol.

B-12 vitaminene kommer til å få deg til å føle deg sunn en hel måned. En dose tequila kommer bare til å gjøre slik at hodet føles som en mikrobølgeovn de neste to dagene.

  1. Alle favoritt tv seriene kommer nå i kategorien «klassikere».

Før du vet ordet av det, er de tv seriene du så på som barn, og de bandene du digget, havnet på hyllen som klassikere, og dagens ungdom har ikke engang hørt om dem. Seriøst, «Under samme tak» er nå en klassiker? «UNDER SAMME TAK»!!!

  1. Apropos, din smak av tv programmer begynner å bli tvilsomme.

Du begynner å få en ukontrollerbar trang til å se "Law & Order", "CSI", "Cold Case ", og enhver annen krim serie. Før du vet ordet av det, ser du bare på dokumentarer, lokalnyheter og været, som da fullfører total forvandlingen ut av 18-29 årene.

  1. Du kan ikke spise alt når og hvor du vil lenger.

Husker du når du kunne spise hva du ville når som helst på dagen, og det vil ikke påvirke vekten din i det hele tatt? Hahaha!!! Det kan du glemme for alltid. Hvis du nå spiser en BigMac, legger du på deg 500 gram, noe som matematisk ikke gir noe mening, men det er liksom sånn livet ditt er det nå :p

  1. Kroppen din lager forferdelige lyder

Kroppen begynner å klikke og sprette på steder som du ikke visste den kunne klikke og sprette. Noen ganger er det så høyt, at du blir litt redd for at noe kan ha poppet av noen steder, eller at et bein bare har falt av. Du er som et falleferdig skjelett.

  1. Utesteder er aaaaltfor høylytt.

Det første du ser på når du skal på en retaurant, er om lydnivået er innafor. Det er ikke lenger verdt å «henge» på steder der du må skrike til hverandre i de 3 timene du har tilbrakt der. Hvis det er høyt støynivå, holder du kanskje ut 20 minutter før du jogger ut døren.

  1. Du forstår ikke «Knockles». De gale ungdommene.

Tennårings trender bli helt uforståelig. Du hadde aldri trodd at du var den som kom til å irritere deg over at naboungene har fest med høy musikk langt på natt. Mens musikken som er populær høres ut som «søppel» for deg. Så da blir du sint da, og begynner å bable om «ekte musikk», og før du vet ordet av det, kommer de fryktede setningene «når jeg var ung» og «tilbake i min tid»?. (og på det tidspunktet føler man seg veeeeeldig gammel. Er det ikke bare besteforeldre som sier slikt???)

  1. Dagen etter en treningsøkt er BRUTAL

Når du var ung, kunne du delta i et maraton og stå opp neste morgen klar til å gå på nytt. Men når du rammes av 30-årene, finner du deg selv i den situasjonen, at hvis du bøyer deg for fort for å knyte skolissene, strekker du noe i ryggen. Eller du blir utmattet av tanken på å gå opp mange trappetrinn.

  1. Bare det å reise seg?.

Hver gang du reiser deg ut av en stol, vil du begynne med en, "Arrrrgggghhhh" lyd, som faren din alltid pleide å gjøre. Du vil ikke engang skjønne at du gjør det, og det skjer selv om du ikke sliter med å stå. Det er som krigs ropet av aldring.

  1. Å ikke gjøre noe er det BESTE!

Å gå i fra å være super sosial HVER eneste helg, til å ikke ha noen planer i det hele tatt, er det BESTE!!!

  1. Jobb er ikke bare jobb lenger

Du merker at venner du er vokst opp med ikke lenger har jobber, men karrierer :p

  1. Du skjønner deg ikke på deg selv som 22-åring lenger

Til tross for alle de tingene som ser ut som problemer, begynner du å innse at du var ganske teit i 20-årene og de tingene som virket som en så big deal, ikke egentlig er noe sak i det hele tatt. I tillegg begynner du å høres ut som din mor og far på mange områder, som da kompletterer livet sirkel :p

Vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette innlegget :p Men jeg verken gleder eller gruer meg egentlig til å bli 30. Uansett hvordan man snur og vender på det, så blir man det :p Jeg har aldri satt meg noen mål for hva jeg skal ha oppnådd til jeg er 30, men noe har jeg klart: Jeg har 3 nydelige døtre og en fantastisk forlovede:) Så lenge jeg har disse i livet mitt, er det ikke vanskelig å bli så "gammel";) Viktig er å ha humoren med seg. Som man så fint sier: "En god latter forlenger livet". Så jeg får klare å leve meg at min kjære minner meg på at jeg er to år eldre enn han. Haha... 





 

 

Det finnes mange måter å si "jeg elsker deg" på❤️

Hverdagen med 3 barn er hektisk. Jeg tror de fleste kan skrive under på det! Men alikevell kunne man aldri tenke seg å bytte "tilbake" til før man hadde barn. Og man gjør jo alt for barna sine, men hva med de tingene som går glemt?

Når et forhold fungerer bra, bestemmer man seg som oftest for å ta et skritt videre i livet. Med å gifte seg, eller etter hva som er det største valget man tar etter min mening, får barn. Men man er jo egentlig helt uvitne på hva man går til.
Først er det graviditeten; Og alle vet hvordan mine graviditeter har vært. Med første er det jo greit nok, men med andre og tredje har man jo allerede barn å ta seg av. Man føler gjerne at man ikke strekker til som

man ønsker. Da er det viktig at man har en partner som støtter deg på alle områder.
Men med mindre du er sammen med en robot, så har jo partneren og sine grenser. Det kan til tider bli anspent pga søvnmangel, syke barn, lite sosial liv osv. Så detter man gjerne i seng før klokken er 21.00😂 Og man sovner gjerne før man får sagt at man elsker hverandre. Men må man høre "jeg elsker deg" hver dag? Min kjære og jeg har alltid sagt at det er noe man må få til. Det og at man i det minste gir hverandre et god natt kyss. Men og vi "glemmer" dette.
Men skal vi se da; Det finnes andre måter å si at man elsker hverandre. Det er jo ikke nødvendig å si de tre ordene eller høre dem for å føle seg elsket.
"Kjør forsiktig vennen"
"Gleder med til du kommer hjem"
"Snart er det helg, og da har vi endelig masse tid hele dagen"
"I dag har jeg laget favorittmiddagen din"
"Sett deg å slapp av du. Jeg skal rydde i kveld"
"Jeg tok med en sjokolade til deg siden du fortjener det"
"Det er lørdag og ungene er lagt! Sett deg ned, slapp av og ta deg en kald en"
Å la den ene sove ut en lørdag eller søndag.
Komme inn med kaffe på sengen.
Stryke på hverandre i "forbi farten".
Gi en fotmassasje uten at man blir spurt.

Ja, etter min mening skal det ikke så mye mer til! Man må ikke høre de 3 ordene hver dag. Såklart er det herlig å høre, men det er mange andre setninger og handlinger som har akkurat samme betydning❤️

Den store HG dagen



Den 15. mai er den årlige oppmerksomhetsdagen for Hyperemesis Gravidarum. HG Norge er den norske supportorganisasjonen for rammede og pårørende, og vi ønsker å spre kunnskap og informasjon om saken! Hyperemesis Gravidarum rammer mellom 0,5-3,2% av alle gravide kvinner og fører ved ekstrem kvalme, vekttap og liten mulighet til å holde mat og drikke nede. Tilstanden påvirker den rammede i stor grad i hverdagen, og er en lammende sykdom! I forbindelse med dagen i dag, ble jeg intervjuet på Mammanett.no Det er tøft, men samtidig godt å dele sine erfaringer med andre rundt seg. Jeg tuller ikke når jeg sier jeg er skikkelig dårlig. Men heldigvis har jeg fantastiske mennesker rundt meg. En fantastisk samboer som gjør alt for meg og jentene våre, og svigerforeldre som avlaster til enhver tid<3 Så takk til alle dem. Dette innlegget blir ikke så langt. Det skrives i liggende stilling fra sofaen på en IPad, da formen er ikke helt der ;) Her er linkene til intervjuet:

http://www.mammanett.no/gravid/plager-og-komplikasjoner/ekstrem-svangerskapskvalme-erfaring
http://www.mammanett.no/gravid/plager-og-komplikasjoner/10-ting-man-ikke-sier-til-gravide-med-ekstrem-svangerskapskvalme

Helligdag, og FOR en helligdag det har vært😍



Nå er det ikke lenge siden Eirik og jeg har fått sovet ut, MEN det er lenge siden vi har fått sovet ut SAMMEN. Mine fantastiske svigerforeldre ville hente jentene i Barnehagen og ha dem på overnatting til i dag. Og i dag var de ut å koste seg masse:) Eirik og jeg kom oss ut av senga i 11.30 tiden. Vi hadde jo ikke dårlig tid med å stå opp😀 Og til min store overraskelse var jeg mindre kvalm i dag. Han mekket frokost, og jeg fikk i meg litt av det. Klokken 13.00 kom jentene som hadde storkost seg, og sammen var vi ute i Hagen å koste oss i det nydelige mai været. Siden jeg er en såkalt Buzzador, hadde jeg fått tilsendt Piano Softis som skulle prøves. Dette lagde jeg da med Mariette:) Hun syns det var kjempe stas😍 Må litt planlegging til, mtp at den skal stå i 3,5 time i frysen. Vi lot den stå i 3 timer og 10 minutter, og det holdt rikelig:) Var skikkelig softis smak på isen (lagde den med vaniljesmak), og vi hadde NonStop, daim, melkesjokolade og peanøtter på:) Det var skikkelig godt. Men neste gang skal vi prøve på med frukt og bær;) Eneste som er litt minus, er at isen smelter ganske fort, så den må serveres med en gang den er pisket:) #pianosoftis #buzzdinegensoftis #buzzador Vil du bli Buzzador uten kostnader og få fantastiske produkter tilsendt kostnadsfritt hjem? Send en SMS til 1963 med følgende innhold: Buzzador Soetnos86 Da får du innloggingsopplysninger tilsendt umiddelbart.

Eksamensstress... Eller er det egentlig det??



To eksamener over, to igjen:) Hvis det virkelig hadde vært så stressende, så hadde jeg vel ikke satt her å skrevet dette innlegget😂😂
Klart det hadde vært stressende hvis jeg hadde begynt å tenke på lesing dagen før, men det er heldigvis ikke tilfellet. Så er det jo enklere dersom man virkelig interesserer seg for studiet man har valgt. Psykologi er så utrolig spennende. Det er jo noe som former hverdagen vår og alle rundt oss. Jeg sier ikke at jeg digger psykologi historie, men er jo greit å få med seg det også.
Nå er det ikke akkurat alltid like lett å få en hverdag med 2 barn og en 3. på vei og 100% jobb til å gå opp i opp, men har klart meg veldig fint så langt:) Dette er selvfølgelig mye takket være min fantastiske forlovede, Eirik, som støtter meg 100% i dette. Men når disse eksamene er over, blir det et år pause, siden 3. mann kommer i september, og eldste begynner allerede på skolen. Helt utrolig. Lille vesle Mariette Eirin er allerede skolebarn. Så til tross for eksamen i morgen, har man jo sine daglige gjøremål. Jeg er sykemeldt pga graviditeten. HG-svangerskap gjør ikke ting enklere, men der må man gjennom også. Så i dag var det å ta en Zofran, før det var besøkdag på skolen som hun skulle begynne på. Hun elsket det, og ville helst begynne med en gang. Så var det rett i barnehagen klokken 12. Jeg kom hjem og tok en lur på sofaen. Deretter 3 timer lesing, så middagslaging. Klarte ta noen biter med mat, men var ikke mye å skryte av...
Nå har min kjære badet begge ungene, mens jeg ligger på sofaen. Skal spille en yatzy med Mariette, så er det sengetid for henne. Så blir det et par timer lesing, før eksamen i morgen. Stress? Nop... En helt normal hverdag ;) 😊😊😊😊😊😊😊😊😊 Så; ferdig lest og natta for nå:) Lykke til til meg i morra;)

Noe som kanskje ikke er passende i Livet skal Nytes, men er veldig viktig for meg å få med her:)

Hypermesis Gravidarum: Hva man IKKE skal si!

Ironi på ironi, jeg har knapt nok vært i stand til å legge ut den haugen av ting jeg har lyst til, inkludert innpakning og redigering av innlegget hvor jeg skulle kunngjøre min 3. (og siste) graviditet, fordi jeg har vært for syk.
Så, forresten, jeg er gravid. Jippi!
Jeg har alltid sagt at graviditeten kommer til å bli en lek, men herregud, hyperemesis gravidarum var ikke det jeg ønsket å krysse av i boksen som bevis. For meg er det å være gravid alt annet en lekende:/





Det er vanskelig å snakke om HG når du er midt i det. Tenk på det; snakke om oppkast er vanskelig når det er alt du kan gjøre. Så jeg ikke fortelle deg mye akkurat nå om hvordan jeg har det eller hva denne reisen har vært for meg personlig, men jeg vil. Akkurat når jeg er bedre. I dag er jeg 22 uker og skyene løfter seg akkurat nok til at jeg synes dette innlegget er mulig, for noen uker siden var det rett og slett ikke mulig.

Dette er en del hormonelle, kvalme, sinte, irrelevante, relevante, faktabaserte og ikke faktabaserte ting jeg kommer med. Så må ingen på noen måte ta dette personlig. Det er godt å få det ut og vise til litt av følelsene man sitter med. Og humoren oppi alt, er det som gjør meg lykkelig på de vanskeligste dagene!


De er ikke lagt i noe spesiell rekkefølge, fordi evhver av disse begrunnelsene får meg til å "sikte" på deg når jeg blir syk for 100. gang en dag ...

1. "Jeg var morrakvalm også!"



Morgenkvalme er noe dritt, jeg skal ikke gjøre noe form for motargumenter der. Men HG er ikke morgenkvalme, men etter medisinsk definisjon er det ofte referert til som "alvorlig morgenkvalme" eller "ekstrem svangerskapskvalme". La meg si det på denne måten, hvis du fortsatt kan telle antall ganger du følte deg kvalm eller måtte kaste opp en dag, trenger du ikke fortelle meg at du var morrakvalm også. Det er rett og slett ikke det samme! Man mister tellingen med HG. Og ender opp med vesketilførsel, innleggelse og i verste tilfeller; sondeernæring!

2. "Har du prøvd ingefær, seaband, cola, salte kjeks, osv..."



Hvis en person antyder og prøver å si at jeg skal prøve ingefær i noen form (tar ingefær som er eksempel, for skapet er fullt av ingefær produkter i pilleform, pulverform, drikkeform,spiseform osv)... så er svaret, JA. JA! Jeg har prøvd alt dette. Desperat gjentatte ganger.

3. "Å herregud, jeg husker den ene gangen jeg måtte spy på vei til..."



Ikke snakk om oppkast i noen som helst form. Ikke bare at jeg ikke bryr meg, men det krever energi jeg ikke har, jeg kan heller ikke høre om det. Det er også ganske rart, men for en eller annen grunn, føler mennesker seg tvunget til å fortelle meg om sine "spy-opplevelser". Jeg har klart å lavære å fortelle om mine forferdelige opplevelser med andre som sliter med en eller annen forklarlig sykdom eller virus. Vi kan bytte skrekkhistorier en annen dag, for nå kan du bare shhhh...

4. "Har du prøvd å tvinge i deg mat eller drikke?"



Seriøst? Jeg prøver ikke å droppe ufine-ord-bomber her, men dette er vanskelig å svare med en fin tone, type "såklart jeg har prøvd"!
Vitenskapelige spørsmål: hva ville skje hvis du prøvde å spraye et hagehus med spraymaling RETT ved Niagara Falls? Samme differansene her!

5. "Men blir du ikke nervøs av å ta medisiner når du er gravid? Tenk hvis barne blir født med 3 armer eller noe sånt?"




Du spør feil spørsmål. Hva om barnet mitt er så underernært at hun ikke overlever fødselen? Hva hvis jeg er så underernært eller dehydrert at jeg går inn i en for tidlig fødsel eller får en abort? Hva om både barnet mitt og jeg ikke overlever, fordi HGen tar knekken på oss? Jeg hater å ta medisin, men uten dem ville jeg ikke ha kommet så langt. Det skremmer meg, men å ikke ta dem skremmer meg mye mer.

6. "Å, jeg forstår ! Da jeg var gravid ville jeg til tider kaste opp ved tanken av å se disse matmaskinene, eller mye verre; lukten av visse matprodukter!"



Jeg er sikker på at det var forferdelig, og jeg sier det uten for mye irritasjon. Jeg hadde det i tidligere i svangerskapene også, og det kommer nok senere i denne graviditeten også, og det var noe dritt da. Men her er tingen, jeg vet jeg ikke kaster opp på grunn av å se eller lukte mat, selv om det er en sikker måte å gjøre meg kvalm på. Jeg er kvalm uansett hva. Noen ganger kan jeg ikke engang snakke, fordi jeg da må åpne munnen min og aktiveringen av stemmebåndene mine er nok til at jeg må kaste opp. Jeg kan ikke svelge mitt eget spytt engang på de verste dagene, uten at det kommer opp igjen!

7. "Jeg la på meg 40kilo når jeg var gravid. Du må jo bare være glad du har tatt av"


Eller noe i den duren. Alle som kommenterer på vekttapet mitt som om det er en slags GAVE, gjør deg rett og slett til en dust i mine øyne!!!

8. "Du har da ikke tatt av sååååå mye?!"



Seriøst, hvis du var en dust på nr.7? Dette gjør det enda verre .
Hvis du ser på meg og tenker jeg ikke har mistet så mye vekt er nok sjansen der at du ser hvor puffy og oppsvulmet medisinen jeg tar har gjort meg. Eller enda bedre; du tenker ikke over at kanskje magen min er så stor fordi medisinen som de har pumpet meg full av gjør det helt umulig å drite!! Jepp. Jeg er så forbanna forstoppet at hele tarmsystemet mitt er like forstoppet som ettermiddagsrushet ut av Oslo by en fredag klokken 16.00. Hva jeg klarer å få ned kan aldri komme ut igjen! Så magen min er stor, og jeg har klart å opprettholde vekten midlertidig, men det er ikke en god ting det heller.

9. "Å, du er sikkert så dårlig fordi du bare får jenter"



Jeg må innrømme, jeg har alltid fleipet (som en mor for bare jenter) til mine venninner som har hatt gutter og danset gjennom sine svangerskap, at det må være at de har en gutt som gjør ting "enklere". "Tross alt," jeg forteller dem, " to kvinner kan aldri okkupere et avgrenset område i fred!" slik at de må få seg en gutt. Jeg sverger, jeg vil aldri si dette igjen.
Jeg har blitt forsikret om jeg har en jente denne go- runden også. Kone historier og magefølelser til side, så har HG ingen kjent årsak, kur, eller heller ingen sikker "in-case-of-fire" rømningsplan. Kjønnet på barnet mitt er ikke hva som gjør meg så syk, selv om det ender opp med at det tilfeldigvis passer din teori.

10. "Vedder på at dette blir siste ungen din!"



En ting er ihvertfall sikkert, nå er ikke tiden for meg å diskutere om jeg noen gang vil bli "banket opp" igjen. Men jeg syns spørsmål som dette uhøflig og kvalmende når jeg IKKE er i min nåværende tilstand, så hvorfor spør du om dette i det hele tatt? Er du nysjerrig???


Mellom sykdom og utmattelsen og svakheten jeg har opplevd, så blir dette resultatet i dag. Jeg har ikke gjort en hel del. Å sitte ved datamaskinen er faktisk en utfordring . Så om du fant dette fordi du går gjennom HG ( klemmer og sympati ! ) Eller fordi den du elsker går gjennom det, HOLD UT. Mine tanker og bønner er med dere, og uansett hvor lite disse ordene hjelper akkurat nå; DET ER VERDT DET TIL SLUTT!!! Klemmer fra mamma til snart 3, etter HG svangerskap med alle!!!






Lev livet!!!!



Hvorfor utsetter vi ting som kan gjøre oss glad og lykkelig? Hvorfor prioriterer vi å ta ut av den fordømte oppvaskemaskinen før vi skal gå? Eller vi må vente til vasken er tørr så vi får lagt sammen klærne før vi går?
Hvorfor belaster oss dette hvis det ikke er gjort?
Det er jo et valg vi selv tar!! Jeg liker å ha det ryddig og rent rundt meg, men hvis valget er å gå en tur med en venninne eller å rydde og støvsuge til familien kommer hjem, så blir det tur!!!
Såklart blir det gjort etter turen eller når ungene er lagt, men se på det sånn da;
Valg 1; jeg blir hjemme å rydder og vasker som planlagt. Er irritert og frustrert når familien kommer hjem, for jeg har jo "måtte" være hjemme å rydde å vaske.
Dette er da vel ingen tjent med!
Valg 2; jeg går en tur og middagen er klar når familien kommer hjem. Ja, gulvet og hyller er ikke støvfrie, og lekene fra minstemann ligger fortsatt på gulvet etter i dag tidlig før barnehagen, MEN en glad og fornøyd mamma med MASSE energi:)
Ungene legger seg og jeg koser meg med støvsuging og vasking, for to perfekte døtre har lagt seg lykkelige og forloveden stråler og hjelper til, for han er så glad for å se meg fornøyd og lykkelig:)
Vanskelig valg? Ikke for meg i dag, men det var det for mange år siden!
Livet skal nytes!!!!
Les mer i arkivet » Mars 2016 » Oktober 2015 » Mai 2015
hits